Fast lærerpost utlyst

 

 

Utlyst i 1906.
 

Krangel om en 10-øre.

 

 


Nordlandsavis 6.7.1937.
 

Folketelling 1910.

 

 



 

Gjenreiste skoler 1945 - 60.

 

 

 



Det første bilde utenfor ny-skolen.

 

 

Redningsaksjon 25.2.1885

 

 



 

Ledere i Vest-Finnmark Idrettskrets.

 

 



 

Avbrudt sildefiske i 1877.

 

 

 

Telegram til Indre- Departementet fra Amtmanden i Finnmarkens Amt, datert 29. November.

Is avbrudt sildefisket i Rafsbotten, Alten. Oppfiskede parti omkring 15000 tønder.

 

Auksjon 1902.

 

 



 

Sverre Wasskog 12.8.1927 - 30.12.2012.

 

 

Sverre er født i Rafsbotn og foreldrene var Anna Elisabeth og Anders Andersen. Han ble hjemmedøpt av Helge Øines og faddere var; Elen K. og Erik Hansen samt Mathilde og Edvin Karelius Andersen. De bodde på Vasskog. Var gift med Dagny Bull-Aune, født i 1932.

 

Som de fleste som var idretts interessert var det ski og fotball man drev på med i Rafsbotn. Karrieren startet naturlig nok etter krigen i 1945. Fotball ble etter hvert det som skulle prege karrieren og allerede i 1948 ble han tatt ut på Troms/Finnmarks kretslag i fotball som slo Narvik/Harstad 5 - 0 i Tromsø. Han gjorde det også bra i hopp og kombinert. Vant distrikts mesterskapet i hopp i 1949 og vant kretsmesterskapet i kombinert, klasse B, som gikk i Alta samme år.

 

Sverre spilte "center forward"

 

 

Mot krigslutt ble han evakuert til Mjøndalen sammen med mange andre Rafsbotninger. Der ble det selvfølgelig spilt fotball. I 1945 ble det arrangert en fotballkamp med evakuerte Finnmarkinger mot Åsen i Mjøndalen. Der deltok blant annet han og Otto Jonas. Dette bidrog nok til at han senere flyttet tilbake dit for å fortsette sin satsning på fotballen.

 



Mjøndalen 1952.

 

I Mjøndalen blir han betraktet som en ekte MIF-gutt. Der debuterte han i 1950 og avsluttet 12 år senere. Han fikk rundt 200 kamper for «bruntrøyene».

 

Sverre var en god spiller, rask, teknisk god og en avslutter. Gjennom 50 tallet var han en av de beste spillerne på Mjøndalen.

 

En kamp minnes de der den nede. Det var mot Frigg i 1961/62 sesongen. Akkurat i denne kampen måtte han spille høyre ving noe som ikke var vanlig fordi han var «ekstremt venstrebeint».

 

Frigg hadde flere landslagsspillere og etter 10 minutter i 2.omgang ledet de 3 - 0. Så ble Sverre kampens store helt med to forseringer på høyrekanten og satte inn to mål på landslagskeeper Svein Weltz. Dermed var det plutselig 3 - 2. Mjøndalen snudde da kampen og vant 4 - 3. Etter på ble Sverre genierklært i fotballmiljøet i Mjøndalen.

 

Her i Rafsbotn var han den store fotball helten blant guttene på 50 tallet. Alle ville se den fantastiske fotballspilleren, som gjorde karriere sørpå, når han var her om sommeren på ferie å spilte fotball.

 

Må rette en stor takk til Mjøndalen for deres bidrag om Sverres karriere.

 

Skoler og elever i Alta og Talvik i 1905.

 

 



 

Dødsulykke 22.8.1938.

 

 



 

Rafsbotn IL. Resultater kretskamper før 1948

 

 


 



 

Gårdsnavn, etter matrikkelen i 1924, før 1800 i Rafsbotn og Russeluft.

 

 

Kongeskjøte 1777.

 

G.nr. 36, 1. 4-7. Rafsnes. Opprinnelig: Rafnes 1783 og Rafsnæs 1795. (0)

 

G.nr. 36, 10-14. Bunes, fra 1783. Opprinnelig: Latenarg 1777.

 

G.nr. 36, 16-19. Sørelven, fra 1783. Opprinnelig: Late 1777.

 

G.nr. 36, 45. 46. 51. 53. Vasskog. Opprinnelig: Wadskoug 1783 og Wadsskov 1795.

 

G.nr. 36, 54. Skriverslaatten. Opprinnelig: Skriverens slaatte 1777.

 

G.nr. 37, 11-13. Gjærdebakken/Gar`deluokka. Opprinnelig: Gardaglock 1777. (1)

 

G.nr. 37, 14. Broelven/Sjaldejokka. Opprinnelig: Schialdan-jok 1777. (2)

 

G.nr. 37, 17. 19-21. Gammelheim østre, mellem og vestre. Opprinnelig: Borrris-sides-setkie

 

1777. (3)

 

G.nr. 37, 22. Kobbebugten øvre. Opprinnelig: Kobbebukten 1777. (4)

 

G.nr. 37, 27. 28. Turelven. Opprinnelig: Humajock 1777, Turelven 1783 og Tureelven

 

1795. (5)

 

G.nr. 37, 32. Høgstebakken. Opprinnelig: Høgstebak 1783.

 

G.nr. 37, 35. Gisstovarre. Opprinnelig: Kistavarre 1777. (6)

 

G.nr. 37, 36. Gasskaluokka. Opprinnelig: Gatskielokk 1777. (7)

 

G.nr. 37, 37. Gæccecokka. 1777. (8)

 

G.nr. 37, 39. 40. Stensneset. Opprinnelig: Stennes 1783.

 

G.nr. 37, 42. 43. Doaresbakken og Doaresbakken vestre. Opprinnelig: Torrisbakken 1777. (9)

 

G.nr. 37, 44. Rafshodet. 1777. (10)

 

G.nr. 37, 45. Midtland. Opprinnelig: Mitland 1783.

 

G.nr. 37, 46. Russeluft/Russeviken. Opprinnelig: Røslogt 1744, Russelut 1777, Ruselut 1783 og

 

Russelut 1795. (11)

 

G.nr. 37, 59. Jetselv. 1777. (12)

 

Forklaringer.

 

  1. Samisk: Rappes-njar`ga. Rapsniarg 1744 og Raftes nerga 1778. Rappe =bratt og Njar`ga = nes. Altså Brattnes.

  2. Samisk: Gar`de = reingjerde eller gardadak, forkortet gar`dak = sted, hvor reingjerdet har stått. Luokka = bakke. Gar`dak-luokka.

  3. Samisk: Saltan-jokka. Sal`de = bro og jokka = elv. I den gamle matrikkelen var navnet Nordelven.

  4. Samisk: Boares-sida-saddje = Gammelboplassen.

  5. Finsk: Hyljet-koppa = Kobbebukt.

  6. Samisk: Hubma jokka = Støyende/brusende/buldrene elv. Hubma = prat og jokka = elv.

  7. Betyr kistefjellet. Kista/Gissto brukes som fjellnavn.

  8. Betyr mellembakken.

  9. Betyr endetoppen. En skogslåtte på vestersiden av Jetisjok. (mangler apostrofer over tre c,er.)

  10. Blanding av Samisk: doares = tverr og bakken.

  11. En slåtte. Navnet på et fjell.

  12. Samisk: Ruossa-luokta = Russevik. Oppkalt etter gammelt sagn. (mangler apostrofer over to s,er)

  13. Samisk: Jes-jok(ka) = Sjølelva/Storelva. Jets er samisk kommer av Jetsietjok = en elv, om navnet passer på den lille elva er en annen sak.

Branntakst 7.12.1859.

 

Elvebakken 1931. Omtrent slik så husene ut. Fjøset til høyre. Foto: Digitalarkivet.

 

Branntakst hos Fredrik Henriksen Jonas på plassen Gardaglok* (g.nr 37, 11-13.)

 

Hovedbygningen er et to etasjes tømmerhus med torvtak, bestående av stue og kammer samt gang hvor herfra er oppgang til loft der det er et rom. Det er også en kjeller. Bygningen er 12 1/4 alen lang, 12 1/2 alen bred og 6 alen høy. Inneholder komfyr av støpejern med på-muret murpipe, 6 fag vinduer og 3 dører.

Takst..................................................................................................................250 Spd.

 

Fjøs med høy-lade er 32 1/2 alen nordøst for hovedbygningen oppført i tømmer med torvtak. Bestående av lade, stall og fjøs hvor det er 4 båser. Bygningen er 19 alen lang, 7 1/2 alen bred og 1 3/4 alen høy.

Takst....................................................................................................................60 Spd

 

Ildhus er nord for fjøset og er oppført i tømmer med torvtak, bestående av to rom. Har

ildsted med pipe og to dører. Bygningen er 6 1/4 alen lang, 7 1/4 alen bred og 2 1/2 høy.

Takst....................................................................................................................30 Spd

 

Sum....................................................................................................................330 Spd**

 

 

Bygningene ligger over 75 alen*** fra nærmeste andre bygninger. Ildstedene er i forsvarlig stand. Beskrivelsen av bygningene opplest og §§ 27 og 35 i «Lov av 19.8.1845» opplyses eieren. Disse i dag gitte takster erklærte mennene er avgitt i kraft av på forhånd avlagt ed og ikke satt høyere enn den virkelige verdien uten hensyn til fordel av beliggenhet eller tomtens beskaffenhet og i mot hvilke bestyreren heller intet hadde å erindre.

 

Forretningen sluttet.

 

*Gar`deluokka eller Gjærdebakken. -Gardaglock 1777 (av Gar`dak-luokka) av samisk gar`de = reingjerde eller gardadak, forkortet gar`dak = sted, hvor reingjerdet har stått og luokka = bakke.

 

**Speciedaler - spesidaler - riksdaler, myntenhet brukt i Norge 1560-1875.

 

***Alen = 62,75 cm

Folketelling 1891.

 

 





 

Utdrag av skatteligningen for Rafsbotn og Russeluft i 1900.

 

 

 



 

Andmeldelse i 1892.

 

 


 

Bosettingen i Rafsbotn/Russeluft.

I folketellingen fra 1601 er det registret åtte skattepliktige i Rafsbotn. Dette i følge den Dansk/Norske sjøfinneskatt for Vardøhus len 1593-1619. Hvis man ser på gamle kart og beskrivelse av Rafsbotn, så strekker område seg fra Rafshodet (fra Goppa i Russeluft) til Store Rafsnes. Jeg vil tro at bosettingen var i enden på hver side av fjordbunnen uten å kunne dokumentere dette. Oldtids funn er imidlertid gjort, i området rundt Rafshodet og veggmalerier på Transfarelv siden av Store Rafsnes. Spor av annen bosetting er ikke funnet innerst i Rafsbotn og kirkebøkene har ikke registrerte fødte eller døde før i 1742. (se kart utsnitt fra den aktuelle perioden under)

 



 

Det som taler i mot at denne bosettingen har funnet sted er, Quive Børresøn (Kvive Bårdsson f.1580) en av de åtte registrerte er bosatt på Sørkos. Sørkos (Sørkoes) er i munningen av Altaelva.

 



(Sørkos vises som området fra munningen av Altaelva til Store Rafsnes)


 

Skredder Mella. Anders Andersen Mella 28.9.1885 - 20.8.1950.

 



 

Anders bodde på Bunes i Rafsbotn og var nummer fire i en søskenflokk på ni. I folketellinga fra 1910 står det «Skrædder for egen regning» og han ble kjent under navnet «skredder Mella». Foreldre var Anders Nilsen Mella og Karen Aslaksdatter.

 

Utdannelsen tok han ved Finnmarks fylkesskole, nederste og øverste avdeling. Hans læretid, fire år og et år som svenn, var hos J. Johansen i Hammerfest, hvor han praktiserte i sløyd og som møbelsnekker.

 

1.Juli 1911 ble han ansatt som skreddersersjant ved Finnmark Bataljon og i 1916 forfremmet til furer. (furer, tidligere betegnelse på nest laveste underoffisersgrad i Norge og lå mellom kommandersersjant og sersjant, ble borte i 1930) Fra 1918 tjenestegjorde han hver sommer ved Alta Bataljon.

 



(Altagård før 1940)

 

Det som også bør nevnes er, at han var med på utgivelsen og salget av lappisk sangbok. (Salmak ja vuojyalas` lavlagak). Overskuddet av salget gikk til evangeliets utbredelse. Sangboka inneholdt oversettelse av 150 salmer fra Landstads ureviderte salmebok og 150 nummer fra kvensk og norsk åndelig sangbok.

 

Han var en aktiv friluftsmann og ble ofte benyttet som tolk og kjentmann på Finnmarksvidda.

 

Samfunnsengasjert som han var hadde han mange verv.

 

-3 perioder i herredsstyret, hvor av et i formannskapet.

-1 periode i skolestyret.

-2 perioder i fattigstyret.

-3 perioder i ligningsnemnda.

-2 perioder i menighetsrådet.

 

I tillegg var han formann i Rafsbotn-Russeluft husflidslag fra starten i 1931.

Oldtidsminne funnet i Russeluft.

 

 



(ill.foto)

Pren av mørk gråsort skifer, dannet ved at den ene enden av en langaktig stein er slipt til en lang spiss. Den øvre enden er også slipt, men langt dårligere. Lengde 8,5 cm og bredde 1,4 cm. Den tilslipte spissen er 5,5 cm.

Funnet ble gjort av Richard Hansen, arbeidsbestyrer i telegrafvesenet, på hans gård Thomasnes (gnr.37). Objektet ble funnet under pløying av åkeren ca.30 moh. Funnet ble overlevert til Universitetets oldsaksamling som en gave.
 

Rikstelefonstasjon åpnet i Rafsbotn 1.November 1906.

 

 




 

Skikurs sen vinteren 1959.

 




I samarbeid med heimevernet holdt Teknisk Komite Langrenn et to ukers kurs for langrennsinstruktører i Alta.

Nederst fra venstre: Kristen Kvello, Per Olsen, Sverre Stenersen og Martin Stokken (instruktører).

Andre rekke fra venstre: Einar Hansen, AIF, Petter Solbakken, RIL, Reidar Olaussen, AIF, Leif Wasskog, RIL, Kåre Østerdal, Mo Skilag, Leidulf Henriksen, Landsås Skilag, Jon Skjåvik, Røsvatn IL.

Øverst fra venstre: Ingvar Halvorsen, Bardu, Gunnar Rasmussen, BOIF, Helge Lunde, GIL-Tromsø, Rolf Tvinnereim, Hardbagg IL, Gerhard Brandsegg, IL Kampen, Jon-Reidar Jakobsen, Svolvær IL, Halfdan Kræmer, Tromsdalen IF Og Odd Hagen Kirkenes IF.

Skallebånd.

 

Skallebånd vevet av Hilda Jonas i Rafsbotn. Hun lærte det av sin mor, Brita Kaisa Pedersen, som kom fra Finland. Mønstret er kjent fra 1860.

 

Bjørnedrap i Rafsbotn 16. september 1852.





I kirkeboka for Talvik prestegjeld (1852 - 1864) står det at Berit Andersdatter, ble revet i hjel av en bjørn under sanking av reinmose.

Hvem kan ha skrevet dette?

 



 

Kart over Kvenland

Butikken i 1984.

 



Ril-lagbilde. Eier K. Pedersen

 

Øverst fra venstre; Terje Nilsen, Ken Pedersen, Jan Martin Rishaug, Wilhelm Svane, Tor Einar Nilsen, Roald Johansen

Nedrest fra venstre; Torfinn Hammari, Birger Hansen, Rudolf Hansen, Svein Karlsen, Asbjørn Hammari, Bernt Berg

Bildet er fra 1979-80. Den lille gutten foran er Kai Ronny Svane.

Rafsbotn IL lillegutter 2013.

 

I dag, 24.5, var det den første kampen i serien for lilleguttene. Kampen var mot Alta IF 1. Rafsbotn stilte med et blandet lag og bet godt i fra seg. Riktignok tapte Rafsbotn, men man må legge til at det var deres første kamp på en syver bane.

 

Da Roger Hammari og Odd Rye startet opp med fotballtrening for 6-7 år siden hadde ikke Rafsbotn et eneste aldersbestemt lag i seriespill. Vi kan takke dem og deres iherdige innsats igjennom disse årene slik at Rafsbotn igjen er på fotballkartet. Bak dem er det også fire mygg/mini lag, så Rafsbotn IL kan se lyst på framtiden. 

 

Tabell og resultater finner dere her: http://www.fotball.no/Community/Lag/Hjem/?fiksId=160762

 













 







 

17.Mai i Rafsbotn 2013



















Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016 » Februar 2014
Rafsbotn

Rafsbotn

50, Alta

Slekt og lokalhistorie hand i hand!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits